Sakte, men sikkert tilbake….

Det har nå gått 2 uker siden Alex svømte opp til himmelen, som kjæresten Anja sa det så fint i begravelsen. Det er mye og ingenting som har skjedd de siste 2 ukene. Sjokk, frustrasjon, tristhet, samhold, omsorg og sinne er noen av følelsene som har preget meg og mange andre den siste tiden. Det er mye som er frusterende, både at Alex plutselig bare døde, at vi ikke kunne få gjort noe med det, at man sliter med å sove, at vannet i bassenget ikke føles som før og ikke minst at familien og kjæresten ikke får vært mer med sin kjære resten av sine liv på denne jord.  Samtidig har laget vært flinke til å holde sammen, sørge sammen og hatt forståelse for hverandre. Vi er takknemlige for at vi fikk den ene dagen å være sammen før vi dro hjem igjen til Norge.

Men det er merkelig altså, Norges største forbilde og verdensmesteren kommer ikke til å stille opp i konkurranser eller være med på treningsleirer mer. Det er veldig uvirkelig. Og tiltross for at jeg var på høydeleiren i Flagstaff og i begravelsen på fredag, så kisten ble senket i jorden,  har det enda ikke gått helt opp for meg. Jeg er trist og lei meg, men hva som faktisk har hent har ikke helt gått opp for meg.

Jeg kan ikke si jeg kjente Alex kjempe godt, men etter å ha vært på treningsleirer ca 4 uker i året i 4 år,så har man selvsagt blitt litt kjent. Han var faktisk den første funksjonsfriske landslagsutøveren jeg var på leir med. Det var på høydeleir i Sierra i Spania og han gjorde seg klar for OL, mens vi funksjonshemmede forberedet oss til Paralympic. Jeg husker han var veldig hyggelig med meg (som da var ganske fersk i gamet). Spurte meg ut om jeg hadde søsken, hva de drev med osv. Igjen, veldig hyggelig!

Det er uvirkelig alt sammen. Uforståelig og urettferdig.

Men jeg tar med meg det Alex sto for og takker for at han fant fasiten. Nå er det bare for meg/oss å kopiere den!

Takk for all input av hvordan trene bra. Til og med storetåa mi har blitt sterkere! Takk for miljøet du skapte og for at du hadde så stort og varmt hjerte:)

Hvil i fred (selv om du sikkert koser deg med trening der du er nå!)…

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s