Luksuslife og 42.000m på Kypros!

Da har jeg allerede vært på og kommet tilbake fra treningsleir på Kypros. En leir som varte 1 uke og var for vi 5 som er London-aktuelle. Uttakene er enda ikke tatt og foreløpig ser det ut til at Norge blir stående med 4 plasser, ergo 1 for lite;) Så vi får bare vente å se!

Treningsleiren har vært god og full av kvalitet. Vi har hatt lange treninger (dvs svømt nesten over gjennomsnitt hele uka) og det har kun vært 1 ettermiddag vi har hatt fri. Det vil da si at fra mandag til mandag har vi gjennomført rett over 35 timer, der ca 22 har vært i vann. Og jeg for min del svømte 42.000meter denne leiren. WOHO! Moro

Sånn ellers er det 2 små uker før jeg reiser en liten tur opp til Hamar og Mjøssvøm. Da skal jeg bare svømme fredagen og har disse øvelsene: 50m crawl (fri), 100m butterfly og 50m bryst.

Gleder meg! (men har eksamen neste onsdag i pedagogikk, så har noen kjedelige lesedager føre meg akkurat nå:( )

Sakte, men sikkert tilbake….

Det har nå gått 2 uker siden Alex svømte opp til himmelen, som kjæresten Anja sa det så fint i begravelsen. Det er mye og ingenting som har skjedd de siste 2 ukene. Sjokk, frustrasjon, tristhet, samhold, omsorg og sinne er noen av følelsene som har preget meg og mange andre den siste tiden. Det er mye som er frusterende, både at Alex plutselig bare døde, at vi ikke kunne få gjort noe med det, at man sliter med å sove, at vannet i bassenget ikke føles som før og ikke minst at familien og kjæresten ikke får vært mer med sin kjære resten av sine liv på denne jord.  Samtidig har laget vært flinke til å holde sammen, sørge sammen og hatt forståelse for hverandre. Vi er takknemlige for at vi fikk den ene dagen å være sammen før vi dro hjem igjen til Norge.

Men det er merkelig altså, Norges største forbilde og verdensmesteren kommer ikke til å stille opp i konkurranser eller være med på treningsleirer mer. Det er veldig uvirkelig. Og tiltross for at jeg var på høydeleiren i Flagstaff og i begravelsen på fredag, så kisten ble senket i jorden,  har det enda ikke gått helt opp for meg. Jeg er trist og lei meg, men hva som faktisk har hent har ikke helt gått opp for meg.

Jeg kan ikke si jeg kjente Alex kjempe godt, men etter å ha vært på treningsleirer ca 4 uker i året i 4 år,så har man selvsagt blitt litt kjent. Han var faktisk den første funksjonsfriske landslagsutøveren jeg var på leir med. Det var på høydeleir i Sierra i Spania og han gjorde seg klar for OL, mens vi funksjonshemmede forberedet oss til Paralympic. Jeg husker han var veldig hyggelig med meg (som da var ganske fersk i gamet). Spurte meg ut om jeg hadde søsken, hva de drev med osv. Igjen, veldig hyggelig!

Det er uvirkelig alt sammen. Uforståelig og urettferdig.

Men jeg tar med meg det Alex sto for og takker for at han fant fasiten. Nå er det bare for meg/oss å kopiere den!

Takk for all input av hvordan trene bra. Til og med storetåa mi har blitt sterkere! Takk for miljøet du skapte og for at du hadde så stort og varmt hjerte:)

Hvil i fred (selv om du sikkert koser deg med trening der du er nå!)…

 

Ingen trening for meg i kveld:(

Jeg forventet at etter en rolig kveldstrening i går, burde formen min i dagtidlig være stigende, men det var visst ikke tilfelle. Etter samtale med landslagslegen fikk jeg beskjed om å ikke gå på kveldstreningen. Så nå har jeg ligget inne på hotellrommet i over 6 timer og slappet av. Jeg var visst nok for sliten til å gå på en rolig trening. En smule frusterende, men egentlig tydelig at det trengs. Så nå får vi håpe at morgendagen vil bringe en mer opplagt Marianne Fredbo

Snart hjemreise:)

Godt over 2 uker har gått og det begynner å nærme seg hjemreise. Treningene frem til i dag har gått bra og jeg har fått restituert godt mellom treningene, men i formiddag, under en test, var det tydelig at kroppen var sliten. Derfor ble det en rolig økt for meg på kvelden, så satser vi på full rulle i morgen igjen.

Sånn ellers er det intet nytt å meddele. Jeg har det meget bra, men skal alltid bli godt å komme hjem til min kjære ektemann!

2 uker har gått og jeg er fortsatt like halv!

Dette er min tredje høydeleir her i Flagstaff, og dessverre har de to forrige gangene resultert i litt ondter her og der (for det meste skuldra). MEN i år kan det se ut som at jeg reiser hjem uten flere ondter enn det jeg kom med! Fantastisk, spør du meg

I går hadde vi fripass, noe som føles som en evig lang og deilig dag (etter vi har hatt ca 2 1/2 timer med morgentrening), så da gikk turen for meg, Katharina, Gina og Sara til en outlet 1 1/2 time unna. Bilen ble fylt opp til randen med joggesko og treningsklær og vi dro lykkelige tilbake til de andre.

Treningen går ellers bra og i kveld er det hard trening som står på programmet. Blir bra!

Kun 1 uke igjen nå

Media på besøk

Snart 2 uker har gått og tiden går fort, noe som er positivt! Fra fredag til søndag var NRK og filmet for å lage 3 saker om svømming. En om Oen, en om Snildal(som er den andre OL-klare norske svømmeren) og en om hvor godt integrert vi funksjonshemmede er med de funksjonsfriske på landslaget. For ja, det norske landslaget består av både funksjonsfriske og funksjonshemmede, side om side. Det vil i praksis si at vi prøver å legge treningsleirer samtidig, så langt det lar seg gjøre, samt vi konkurrerer sammen i norske konkurranser.

Men ja, Oen-innslaget ble sendt på lørdag.  Snildal-innslaget ble sendt i går, så da blir vel vårt innslag sendt i dag.

Sånn ellers var Dagbladet på trening i dag og kappsvømte med Oen. De fikk 15sekunder forsprang på 50m bryst og fikk lov til å starte med stup. Dagbladet tapte…. hehe…. Det var festlig å se på!

Håper ellers alle har det supert der de er,. for det har jeg!

svømmer som en galning!

Nå har snart 10 dager av høydeleiren gått og jeg har det supert! I går hadde vi en hard trening som gikk sykt bra Svømmer jeg slik på stevne med ekstra adrenalin i kroppen, så kommer det stevnet til å gå sykt bra!!! Vanvittig deilig!

I kveld trøkker vi på på trening igjen, mens i morgen har vi fri fra ettermiddagstreningen. Det er også litt deilig:) Etter morgentreningen går derfor turen til Grand Canyon. De funksjonsfriske skal gå ned og opp, mens vi andre skal kose oss med utsikten på kanten:) Kanskje det til og med blir en is på oss! wohoo!!!